Korpssupporter - fotballsupporter

I helgen startet TIppeligaen igjen - så vidt jeg har fått med meg. Jeg har aldri brydd meg noe videre om fotball og fotballresultater og ikke har jeg egentlig skjønt alle disse følelsene jeg ser hos fotballsupportervenner hver helg i forbindelse med kamp. 

I helgen var det også en annen begivenhet som gikk av stabelen, det var nemlig NM for janitsjarkorps i Trondheim. Jeg var innom i Olavskvartalet for å kjenne på stemningen (fordelen med å bo i Trondheim er at jeg slipper å reise langt avgårde, jeg tar bare bussen jeg) og treffe gamle kjente og ukjente. Det var fint å snakke litt korps med andre korpsmennesker og til slutt fikk jeg også til og med hørt et korps. 

Et fast innslag i NM-helgen er også lunsj eller kaffe med en hjemmefra som jobber i musikkorpsforbundet og det var det også denne helgen. Vi snakket om hvordan man kan engasjere seg i korps og korpsmusikk, til tross for at man (jeg) ikke spiller selv lenger. Jeg fortalte blant annet om reaksjonen da gamlekorpset mitt vant elitedivisjonen i fjor (tårene rant og jeg hadde gåsehud over hele meg). Så kom han er jeg tuslet rundt med, med et passende spørsmål eller utsagn: Skjønner du nå hvordan fotballsupportere kan ha det? 

Ja, jeg kan jammen meg skjønne det. Interessene er totalt ulike (fotball og korps), men interessen for det er den samme. Som en fotballsupporter har et favorittlag har jeg et favorittkorps, også har jeg korps jeg blir veldig glad for at ikke gjør det så veldig bra, akkurat som VIF-supportere som ikke bryr seg om hvem som vinner, så lenge Brann taper (det har jeg forstått av diverse tvitring det siste året).

Og som for å bevise det for meg selv nok en gang, kjente jeg entusiasmen og interessen lørdag kveld da resultatene kom. Jeg jublet for de som gjorde det bra og godtet meg over de som gjorde det mindre bra. Jeg gledet meg på deltakerne sine vegner - og jeg sendte gratulasjonsmeldinger til de jeg virkelig gledet meg over. Gamlekorpset mitt (som er favorittene mine selvsagt) endte på tredjeplass i elitedivisjonen i år og å se et så bra resultat i år igjen.

Så ja, jeg kan skjønne hvordan noen kan gå så inn i fotballens verden, selv om de ikke selv spiller, men bare ser kamper fra sidelinjen. Nei, jeg skjønner ikke hva som er så veldig spennende med fotball, men jeg er like ille selv når det kommer til korps, og det er det nok i alle fall mange som ikke skjønner seg på. 

Det bare bra med interesser og engasjement, jeg bare fatter ikke hvordan fotballsupporterne overlever spenning, entusiasme, skuffelse og glede hver gang det er kamp, hele sesongen igjennom. For meg holder det med en til to ganger i året. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits