Mitt forhold til skriving (og en sosiale-medier-pause)

Før jul, i eksamensperioden, hadde jeg mye på hjertet, både her, på facebook og på twitter. Så da siste eksamen var levert bestemte jeg meg for at jeg skulle ta en sosiale-medier-pause og heller bruke mer tid på alt som ikke er på sosiale medier. Derfor har det rett og slett ikke blitt noen innlegg her på mange uker. Og det er egentlig veldig deilig. Noen dager har jeg hatt noe på hjertet, men ikke kommet til for å skrive det ned, andre dager har jeg ville skrive masse, uten noe å skrive om. Men alt i alt har jeg egentlig ikke hatt noe særlig stort behov for blogging. Jeg har knapt fulgt med på bloggene jeg følger til vanlig. Aktiviteten på facebook og særlig twitter har gått opp igjen, men bloggbehovet har ikke vært der.

Det er litt deilig med pause fra å fortelle noe hver dag. Siden dette ikke er en temablogg, kan det av og til bli vanskelig å bestemme seg for hva jeg skal og vil skrive om. Ikke vil jeg skrive om antrekk (ikke kan jeg noe om sånt heller), og jeg har heller ikke behov for å være veeeldig utleverende - verken om meg selv eller andre. Nå er det kanskje noen som mener at jeg gjør det likevel, men det får gå.

Men, så kom forelesningen i norsk fagdidaktikk på tirsdagen og foreleseren (en bra dame!) spurte om vårt forhold til skriving. Fokuset disse første ukene er nemlig skrivedidaktikk og burde ikke norsklærere skrive litt og ikke bare kreve skriftlige produkter av elevene sine? Og etter noen ord og tanker om vårt forhold til skriving skulle vi summe om hva og hvorfor vi skriver. Jeg sa som sant er, at jeg har en blogg som det går litt opp og ned med. De litt over fem årene bloggen har eksistert har det gått litt i rykk og napp med innlegg, inspirasjon og motivasjon. Jeg sa også at det ikke var alt jeg følte det var så mye å skrive om. "Det kommer bare an på hvordan du skriver det" var svaret fra foreleseren. Og det er egentlig sant det. Så nå sitter jeg her og skriver noen om ord skriving og rykk-og-napp-blogging. 

Mitt forhold til skriving er forøvrig bra. Jeg liker å skrive, og kunne ønske jeg hadde kreativitet til å skrive mer enn bare puslete blogginnlegg, at jeg hadde mer tid til å skrive enn bare akademiske tekster som kreves av meg på universitetet og at jeg var flinkere til å sette meg ned og faktisk turde å skrive. Jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig, og skriver heller et brev eller en mail for å uttrykke tankene mine enn å fortelle dem høyt. Selv til sjømannen. Når jeg ikke klarer å si hva meg føler høyt, setter jeg meg ned med penn og papir, eller dataen, og skriver. Jeg er rett og slett litt avhengig av å skrive. (Nå fikk dere jammen meg litt selvutlevering også!).

Én kommentar

Lotte

07.jan.2012 kl.12:37

Jeg er glad du har begynt å blogge litt igjen, for jeg liker å lese bloggen din, og føler at vi er litt nærmere hverandre da. Stå på Silje, du er flink!

Skriv en ny kommentar

hits