Å utgjøre en forskjell, å endre et liv, tørre å smile til en fremmed

Hvordan forholder du deg til bussjåføren?  Har du noengang sagt noe positivt om eller til tannlegen din? Når roste du sist noen som ikke var blant dine nærmeste venner? Tror du at du noengang kanskje har endret et liv, bare litt? Det tror jeg. 

Når jeg går på bussen pleier jeg å smile og si hei til sjåføren og  som oftest får jeg et smil og et hei tilbake. Og jeg liker å tro at jeg utgjør en forskjell når jeg gjør det. Jeg hadde i alle fall likt at folk behandlet meg som et menneske om jeg hadde hatt en jobb som bussjåførene gjør. Ja, bussene er ofte ute av rute, men uten bussen hadde jeg ikke kommet meg fram. Jeg er rett og slett litt avhengig av at det i det hele tatt går buss, og da får det heller være om jeg må vente litt. 

Tannleger er også en yrkesgruppe jeg hører negative ting om. Når skrøt du sist av at tannlegen din var skikkelig flink for eksempel? Det er mye lettere å peke på det negative når det er noe, enn det positive. Så da jeg var hos tannlegen for tredje gang på en uke fortalte jeg henne at jeg hadde hørt mye bra om henne, og at jeg var veldig fornøyd selv. Og hun virket faktisk litt overrasket over at en som lå i tannlegestolen sa noe sånt.  Når roste du sist tannlegen din? 

Jeg tror det er viktig å vise hverandre at man ser de gode sidene til hverandre. Det kan bety så utrolig masse. Om bestevenninnen eller -vennen din sier at du er kjempeflink til å synge betyr det sikkert mye, men det betyr gjerne mye mer om en som er litt mer perifer sier det. Det er liksom litt mer ekte da, bestevenninnen din er jo nærmest forpliktet til å være positiv. Da jeg begynte på klarinett, lærte jeg det ganske fort, både på grunn av alder, at jeg kunne noter fra før og det at jeg tydeligvis tar sånt passe lett. Men om moren, faren, venninnen eller onkelen din sier at du er så flink, føler i hvertfall jeg ofte, at det ikke teller like mye som om en annen, litt utenforstående sier det. I syvende klasse spilte jeg foran klassen, parallellklassen og alle foreldrene, og da var det en gutt i klassen som overraskende kom bort til meg og sa: Du er flink. Og det betydde så utrolig mye mer enn at bestevenninnen min, som også spilte klarinett, sa det til meg. 

 Vi kan alle utgjøre en forskjell. Om det er når vi takker for hjelpen på butikken, om det er når vi smiler til en fremmed eller bussjåføren, eller når vi går bort til en vi knapt kjenner og sier at hun har en kjempefin kjole eller at han er kjempeflink å spille, eller skrive dikt eller hva som helst. Du kan gjøre en forskjell. Du kan endre et liv, kanskje bare litt, men fremdeles endre eller påvirke det, i en positiv retning.

Jeg tror at jeg kan gjøre en forskjell og håper alle andre vil være med meg. Er du med? 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits