Venner kommer og venner går.

 

I de årene jeg nå har bodd i Trondheim har jeg blitt kjent med mange mennesker. Noen har blitt mer enn bare bekjente og jeg har vært masse med dem. Men som med mye annet er det ikke alltid slik at man er venner for alltid.  Noen venner kommer og blir mens andre forsvinner litt ut i periferien igjen. Jeg har en hel del av dem som har forsvunnet litt ut i periferien. Med noen er det litt trist, med andre igjen er det helt greit.

I høst har jeg møtt masse nye mennesker, fordi jeg plutselig gikk i en klasse med 40 ukjente mennesker som jeg måtte interagere med, i motsetning til hva man ellers må i en forelesningssal med over hundre mennesker. Noen av disse menneskene har jeg tilbrakt mer tid med enn andre. Spesielt er det ei jeg har vært masse med. Mange kafeturer, mange lange samtaler og etterhvert en hel del meldinger. Ekstra greit er det at vi har hatt de fleste fagene felles, og da er det godt å ha muligheten til å sitte med kjente og dele frustrasjoner over forelesninger, forelesninger og medstudenter.

Jeg er utrolig glad for at jeg møtte ei som jeg kunne være med og tilbringe tid med, og håper inderlig jeg ikke blir for opptatt med vårens fag til at jeg ikke kan ta meg en kafetur i ny og ned. Noen timer i "dyp" diskusjon er virkelig ikke å forakte!

Én kommentar

O

07.des.2010 kl.20:57

Trust me, jeg er kommet for å bli!

<3

Skriv en ny kommentar

hits