Et slags jubileum - ett år uten korps

Kom plutselig på at det er ett år siden jeg sluttet i korpset. Det er jo et slags jubileum det også. Det har vært et år med mindre stress, mindre kav og litt mindre å tenke på. Ett år med skuldrene i normal høyde. Og et år med sånn ca velfungerende armer og skuldre.

I løpet av året har jeg vært på noen konserter, og ja, jeg savner litt den følelsen det er å sitte på scenen og gjennomføre en bra konsert. Men jeg savner absolutt ikke alt arbeidet mot konsertene, alle intrigene, all dugnaden og all sutringen. Jeg savner litt det å ha føle det samholdet man kan ha i en slik gruppe som jobber mot noe stort sammen, men jeg savner ikke å kronisk ha dårlig samvittighet for å ikke ha øvd nok, ikke ha fikset ditt og datt og ikke minst: alltid si nei til ting som kommer opp andre steder.

Korps er bra, men akkurat nå er det rett å ikke være med for min del. Jeg kan heller bli med i ett eller annet korps senere en gang, om jeg får lyst til det. I mellomtiden følger jeg nysgjerrig med, og har sterke meninger om det meste.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits