Buss

Jeg har begynt å ta bussen om morgenene. For første gang siden jeg flyttet til Trondheim, må jeg ta bussen for å komme fram på morgenen. Og på bussen ser man mange rare mennesker! Og på bussen har alle disse rare menneskene, mange rare vaner. Som å gå sammen på bussen, sette seg bak hverandre eller overfor hverandre, også prate i vei! Hadde det ikke vært lettere å sitte på de to setene ved siden av hverandre? Da hadde man sluppet å snakke så høyt, også kunne man sittet med noen man kjente. For om morgenen blir faktisk bussen full.

Å ta bussen på ettermiddagene er også ganske fascinerende, og å ta bussen på ettermiddagene har jeg alltid gjort, bare litt mer nå enn vanlig. På disse bussene er det oftest masse ungdommer - og det er jo ikke noe problem. De er bare enda flinkere enn de som skal på jobb om morgenen til å sette seg på seter langt fra hverandre også diskutere høyt hvem sin pappa som er rikest.

Det beste er egentlig tenåringsjentene som har sine sedvanlige jenteprater - på bussen. Hinn dagen satt Ottar og jeg foran to jenter. Og vi ble så utrolig nysgjerrig. Om vi kaller jentene A og B, så hadde jente A gjort noe dagen før som Hanne (hvem er Hanne???!!) absolutt ikke måtte vite noe om. Om Hanne fikk vite det kom hun til å bli sjokkert, overrasket og skikkelig skuffet og sint på jente A. Jente A ba Jente B om å ikke si noe til Hanne dagen etter, og jente B lovet på tro og ære at hun ikke skulle fortelle noe til Hanne. Hva har A gjort? Hvem er Hanne? Kommer B til å fortelle Hanne hva A har gjort?

Det ble så spennende at Ottar faktisk vurderte å sitte på bussen litt videre for å se om han fikk vite noe mer.

 

Har dere mange opplevelser fra bussturer?

Én kommentar

Ottar

30.sep.2010 kl.15:06

det var spennende det.

Skriv en ny kommentar

hits