Språklig "smittet"

Det er noen ting jeg bare sier i Trondheim:

- Enn du?

- Santja?

Det er nok noen flere ting jeg sier også, men dette er to ting  som kommer igjen ofte. Som i dialoger lignende disse: (P=samtalepartner/bussjåfør, S=meg!)

1)  P: hatt en bra helg?

S: jepp, enn du?

 

2)  P: Hei

S: Hei. Du går om/til/forbi .... , santja?

 

Begge disse måtene å uttrykke meg på, er noe som har "smittet" meg i Trondheim. Men det er også noe jeg er bevisst på at jeg har lagt til i talemåte i hverdagen.

Oppfordring til alle lesere: legg merke til hvordan du/dere blir "smittet" språkmessig av samtalepartnerne deres!

 

4 kommentarer

Maria

15.sep.2010 kl.00:56

Hihihi, det bor nok en liten trønder i deg, ja! Santja? ;)

ingunn

15.sep.2010 kl.09:22

Jeg er ganske sikker på at om jeg hadde bodd i Trøndelag istedenfor Bergen/Nordhordland i 28 år, så hadde jeg snakka mer trøndersk enn moldenser! Men i Hordaland prøvde jeg å stritte imot påvirkninga så godt det lot seg gjøre. ;) Det jeg ble smitta av, var å kutte ut han og ho foran navn ("Kor e han Oddvar hen?" førte til at han Oddvar trodde han het Noddvar). Og tonefallet på slutten av setningene og i enkelte ord, f.eks niende, ikea. Og det ergra meg! Men da jeg flytta tilbake til Molde for to år siden, fikk jeg kommentarer fra bl.a min gamle norsklærer om at jeg hadde holdt på dialekta. Han hørte ikke at jeg hadde bodd i Bergen og omegn, påsto han. Jess!!

Silje Margrethe

15.sep.2010 kl.14:32

Hehe, språkforvirring er gøy. Jeg tror jeg alltid har vært veldig bevisst min egen språkforvirring, men det betyr ikke at jeg ikke er forvirret. Tvert om! Til tider snakker jeg nesten bokmål(om jeg snakker med en østlending, eller andre som ikke skjønner hva jeg sier selv når jeg snakker høyere og tydeligere enn hva jeg foretrekker), og i alle fall veldig mye penere enn hva jeg gjør når jeg er hjemme. Da jeg bodde i Mosjøen var det omvendt, da vefsn-dialekta er noe bredere enn min egen.

Det er egentlig vanskelig å ha noen "egen" dialekt når man kommer fra lille Ørnes, fordi hele stedet er tilflyttere, omtrent. I min klasse på barneskolen, var det for eksempel folk som sa både "e", "æ" og "eg". Det er vel det eneste jeg ikke kommer til å skifte ut, ellers er jeg særdeles lettpåvirkelig. "E(eg når jeg skal demonstrere et poeng, eller er sint)", er vel det eneste som er mitt ord. Ellers kan jeg godt finne på å si setninger som "Det va da e meint. Veit du førræstn ke klokka e, e såg på ho nættopp, men huske ikke ka ho va".

Gøy, gøy. "Enn du" har jeg forresten alltid sagt, hva sier man ellers? "hva med deg"?

Santjaen tror jeg ikke jeg kommer til å ta, når jeg ikke har tatt den til nå. Det heter "ikke sant", nemlig og sånt!

Forresten har jeg litt problemer skriftlig, da jeg veksler mellom ulike endinger, og generelt bruker "østlandsdialekt" når jeg skriver på en "muntlig" måte. Det ble mange "" her, men det får nå bare være!

Silje - vil ikke ut i regnet.

Ingrid

15.sep.2010 kl.15:28

Tidi! Jeg blir selv veldig lett påvirket, tør nesten ikke tenke på hvordan jeg kommer til å prate etter et halvt år innerst i Hardanger. Traff en fyr på fest for noen år siden som kunne fortelle at han hørte på dialekten min at jeg hadde vokst opp i Loddefjord og at jeg for tiden bodde med en Haugesunder! Snakk om å treffe spikeren på hodet :)

Skriv en ny kommentar

hits