Mitt idol og inspirasjon i studievalg..

I andre klasse på videregående hadde jeg en skoleoppgave som sa noe om at jeg skulle skrive en artikkel om den jeg så opp til. Jeg valgte å skrive om klassestyreren min på ungdomsskolen. Artikkelen syns jeg selv var bra, og tilbakemeldingen fra læreren var at det var en bra skrevet tekst, men hva var det som var så spesielt med denne dama?

Hva som er spesielt med den dama? At læreren ikke skjønte at jeg hadde beskrevet den beste læreren jeg noensinne har truffet, at hun ikke skjønte at hun ikke på langt nær var like god å ha som klassestyreren på ungdomsskolen, det fatter jeg ikke. Kanskje er det ikke alltid de som har gjort flest farefulle ting, som er det man ser mest opp til. Kanskje er det den som får hverdagen til å gå videre som gjør inntrykk og som er viktigst for ungdommene.

Da jeg begynte på lektorutdanningen tok jeg et innførende kurs i pedagogikk, en av oppgavene i løpet av semesteret var å skrive hvorfor jeg hadde valgt lektorutdanningen, og hvorfor jeg ville bli lærer. Der også presterte jeg å nevne den dama, som foruten mamma, har hatt mest innflytelse på meg.

Første gangen jeg traff hun som skulle bli kontaktlæreren min i tre år, trampet hun hurtig inn i klasserommet vi forskremte syvendeklassinger satt i på besøksdag, med håret stramt bundet i en knute, og presenterte seg: Jeg er Anne Margrethe Giertsen, og skal ha halvparten av dere de kommende tre årene (sånn ca sa hun det..), også trampet hun ut igjen. Jeg husker jeg tenkte: "Shit! Jeg håper jeg får Nora!". Jeg fikk ikke Nora, jeg fikk AM. Og da jeg fortalte det rundt om kom reaksjonene: stakkar deg, hun er dødsstreng! Og helt ærlig, sånn beskjeder hjelper ikke på en syvendeklassing som syns det er skummelt nok å begynne på ungdomsskolen.

Og det stemmer det at hun er streng, men hun er også kjempesnill og en god lærer. Det ble knyst i rommet når hun gikk inn. Hun klarte å få inn i hodene på elevene det som skulle inn, men hun tok også hensyn til at det var tenåringer hun hadde med å gjøre. Man har aldri så mye kjærlighetssorg som når man er 14, og da er det heller ikke like interessant å lære om palataler. Men det beste? Det beste var kanskje at hun følte med på hva som foregikk i kjendisverdenen, på tv og i radio for å vite hva ungdommene snakket om, og for å kunne snakke med oss.

Som jeg sa i avslutningstalen i tiende: da vi kom ned på Meland var vi en dum saueflokk, vi er kanskje en saueflokk enda, men ikke fullt så dumme. Og: jeg tror de aller, aller fleste i klassen, i løpet av tre år presterte å kalle henne mamma minst en gang.

Tusen takk, Anne Margrethe, for at du viste meg at det finnes flinke, respekterte lærere, som i tillegg respekterer elevene sine. Og ikke minst, tusen takk for at du påvirket mitt studievalg i den retningen jeg går. Når jeg endelig begynner på ped. og kommer i praksis til høsten, kommer jeg til å ha i bakhodet hvilke lærere jeg vil bli som, og hvilke jeg ikke vil bli som. Og den som utvilsomt står høyeste i akt hos meg er virkelig Anne Margrethe Giertsen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits