Vekt

Jeg hadde aldri trodd at vekt var en ting som kunne ødelegge humøret mitt så durabelig. Mas om kalorier og forbrenning har alltid vært mas som har gått inn det ene øret og ut det andre. Fremdeles går sånt mas som oftest inn det ene øret og ut det andre, men nå har vekt begynt å plage meg. Da jeg fikk kyssesyken for ett år siden veide jeg kanskje noen mer kilo enn jeg burde, men brydde meg ikke særlig om det - jeg var typisk: jeg skal spise sunt og trene, bare i morgen, eller neste uke, eller neste måned eller neste år. Så fulgte nesten ett år med stillesitting, trøstemat (is) da jeg hadde vondt i halsen og matvrak som jeg er: mye matstapping.

Før jul fikk jeg det for meg at jeg skulle gå på vekten, siden jeg visste at jeg hadde gått mye opp, men ikke hvor mye. Vekten var altfor høy og det endret seg ikke akkurat i julen, så da jeg nok en gang gikk på vekten i januar så det ikke mye bedre ut. Og da bestemte jeg meg plutselig, jeg skulle trene og gå ned det jeg hadde gått opp (og gjerne litt mer).

De tre første ukene gikk usedvanlig bra - på grunn av masse vann i kroppen (som alle jenter skylder på), gikk jeg ned tre kilo på to uker omtrent. Å få et sånt resultat er grådig oppløftende, i alle fall når en aldri før har gått inn for å gå ned i vekt. Men der stoppet det opp, og fram til april har jeg gått videre ned maks 1,5 kilo. I begynnelsen tenkte jeg at det var fordi jeg bygde muskler og at det etterhvert ville gi utslag. Og det er jo sånn det skal være.

Torsdagen som var gikk jeg på vekten og den sa at jeg hadde gått opp 1,5 kilo på fem dager - med kondisjonsøkter inni. Og fytti rakkeren humøret sank. I ren frustrasjon gikk jeg på treningssenteret og tok en lang kondisjonsøkt. Ikke at humøret ble bedre av det, og bedre har det egentlig ikke blitt heller.

Jeg vil ikke være en jente som teller kalorier og bryr seg om hvor mye jeg går opp eller ned når jeg trør på vekten. Ikke vil jeg være interessert i vekten, men når det går så trått så blir det grådig vanskelig. Er det sunt det jeg spiser nå? Eller burde jeg kuttet dette?
Jeg vil ikke være en jente som sluker alle artikler om slanking og trening.

Jeg vil være en jente som fornøyd med det livet og den kroppen jeg har, en som trener fordi det er gøy, ikke fordi det MÅ til.

Én kommentar

17.apr.2010 kl.21:08

Kjære Silje. Det viktigste er at du fortsatt er den flotte jenten vi setter pris på. Stå på og keep smiling. Gode klemmer fra Gjertrud

Skriv en ny kommentar

hits