Totland og Styve

På onsdag tok jeg meg en snartur til Bergen/Fosse.

Opp gjennom årene har jeg hatt mine helter, noen fra kjendisverdenen og noen utenfor kjendisverdenen. Men jeg skulle aldri gifte meg med Leonardo DiCaprio eller Elijah Wood (tror jeg han heter...) slik som en del bekjentskaper virkelig bestemt skulle. Jeg har aldri vært forelsket i Brad Pitt, David Beckham eller Torstein Helstad for den saks skyld. Jeg har latt meg fascinere av de som virkelig kan noe - som følge av det har jeg interessert meg for mang en pianists kunster på klaveret, eller en trompeters klang og teknikk.

I 2007, under UKA her i Trondheim, var jeg på et arrangement gjennom hele UKA - Musikalsk show med Gisle Børge Styve og Heine Totland. Hvilket var helt fantastisk. Tidligere i år fikk jeg plutselig lyst til å sjekke billettservice for spennende ting. Siden jeg har en forkjærlighet for Heine Totland søkte jeg opp han, og der kom det opp en forestilling i Bergen. Så da ringte jeg mamma og spurte om hun og pappa hadde lyst på besøk en dag midt i uken i mars og være med på Logen Teater.  Det ville de og siden pappa sin bursdag var veldig nærtstående akkurat da spurte jeg om han kunne få billetten i gave, og det funket ganske bra det også.

Så da ble det til at jeg tok en snartur på onsdag. Fly ned, treffe mamma, dra hjem og hilse på Pjusken (og gjøre henne litt fornærmet). Om middagen ble hjemme eller ute fikk jeg bestemme, så vi endte på Wesselstuen på Øvre Ole Bulls plass. Der så jeg dr.Kalgraff, ørespesialisten min fra da jeg var liten. Han var dødsgammel da, så at han lever enda var noe jeg tvilte kraftig på, men han ser helt lik ut enda.

På Wesselstuen kom Kristin - kusine - som jeg ikke har sett på ganske så lenge. Vi skulle egentlig truffet henne tidligere på dagen, men hun er sånn som får ørebetennelse, så da ble det ikke av. Etter et ganske bra måltid ruslet vi de få metrene til Logen og sikret oss ganske passe plasser.

Som sist var det verdt pengene, deler av konserten (som de selv bedyrer at det er) var slik det var sist, men noen elementer var byttet ut. Så da fikk jeg Die Grenzezang, Bohemian Rapsody og viktigst av alt nesten: He's my brother. Heine Totland har helt klart den beste versjonen av He's my brother - jepp, helt subjektivt og partisk, men sant er det!

Så tilbake til det jeg startet med innledningsvis. Jeg har ikke vært veldig opphengt i kjendiser - så vidt jeg husker. Men jeg ja, jeg innrømmer det. Jeg er kanskje litt svak for Heine Totland. Men seriøst - hør han synge, jeg tror ikke mange andre kan si meg i mot!

Sjekk ut Heine Totland på youtube. Det er gode greier! Hver gang humøret er litt dårlig hører jeg He's my brother noen ganger - og plutselig blir livet litt bedre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits