På tross av alt

Boken På tross av alt -Julius Paltiel - norsk jøde i Auschwitz, er skrevet av Vera Komissar og handler om Julius Paltiels opplevelser under 2. verdenskrig.

Innimellom alt fagstoff prøver jeg å finne tid til litt annet innimellom, og når det i tillegg nesten er relevant leser jeg med god samvittighet. Siden nyttår har lesingen bestått av to krimbøker av Camilla Läckberg på lydbok, boken På tross av alt av Vera Komissar og nå holder jeg på med en bok om jentene som fikk barn med tyske soldater - Tyskerjentene/Tyskertøs. Siden krim "ikke er god litteratur" skriver jeg ingenting om det her, men har lyst å si noen ord om Vera Komissars bok.

"På tross av alt er historien om Holocaust, nazistenes masseindustrielle utryddelse av seks millioner europeisk jøder under den andre verdenskrig, fortalt med en norsk stemme. Totalt ble 767 norske jøder deportert til dødsleirene, bare 26 kom hjem igjen."

Julius Paltiel var en ung mann som i 1942 ble arrestert og internert på fangeleiren Falstad i nærheten av Levanger i Nord-Trøndelag, via Bredtveit også videre ble han sendt til Auschwitz - på tross av alt overlevde han sykdom og Josef Mengeles medisinske forsøk - rein sprit ble sprøytet inn i alle ledd i kroppen for å se hvordan kroppen reagerte. Han var også blant dem som overlevde dødsmarsjen til Buchenwald.

Jeg har tidligere sett et intervju med Paltiel hvor han fortalte historien sin selv, men for at historien skulle bli tatt vare på skrev hans kone boken. Å se intervjuet var sterke saker, det er helt utrolige ting han forteller - man forstår at dette er ekte saker, at det ikke er diktning, men kan ikke fatte hvordan noen mennesker kan finne på å gjøre det som ble gjort. Da jeg var på besøk i synagogen tidligere i år valgte jeg å kjøpe boken for å selv ha historien tilgjengelig og lese den nok en gang.

På tross av alt er en bok jeg mener alle bør lese. Paltiel valgte å vie sitt liv til å fortelle sin historie til de som ville høre, for at alle skulle forstå at Holocaust er et historisk faktum, og sørge for at slik ondskap aldri vil skje igjen. Å gjengi det som står i boken faller ikke mitt hjerte nær, dette er en bok alle bør lese selv. Men jeg vil gjengi et par avsnitt som satte sitt preg på meg.

Det første jeg vil berette om er om konen til SS Oberststurmführer Kock - leirsjefen i Buchenwald. Hun hadde flere tilnavn, deriblant Die Bestie - Den bestialske. Den bestialske ble hun kalt på grunn av sin noe bestialske hobby, hun samlet på tatovert menneskehud. Når hun så en fin tatovering befalte hun dem operert bort. Av hudstykkene laget hun lampeskjermer. (Komissar, 2004: 106). Hvilket menneske vil ha en lampeskjerm av hud? Mye stygt ble gjort i konsentrasjonsleirene, men for meg er dette noe av det sykeste. Mengeles menneskelige forsøk og Fru Oberststurmführer Kocks lampeskjermer.

Det andre er fra da freden kom til Buchenwald om hvordan en fange ikke overlevde å få den lykkelige beskjeden:
" Jeg reiser meg, roper: - Se, det hvite flagget! Vi er frie, frie, frie... Ordet jubler inne i meg. Jeg snur meg mot en tysk politisk fange, som har sittet inne helt siden 1933. Den lille beskjedne karen fra Berling segner om foran øynene mine. [...] Men sjokket har vært for stort. Han er død. I tolv år har han kjempet for å overleve dette helvetet, og så dør han av gledessjokket." (Komissar, 2004: 114).

Paltiel sa selv at han tilga, men aldri kunne glemme. Bare en gang "hevnet" han seg, og det var ved å sparke en nazioffiser i skogen på Falstad mens de letet etter lik etter freden var kommet til landet - og Paltiel også.

 "I de siste tiårene har jeg holdt mange hundre foredrag til folk i alle aldrer, for å formidle mitt budskap: Aldri mer         nazisme og rasisme. Jeg avslutter ofte mitt foredrag med følgende: "Nå har dere hørt hva jeg har opplevd, og dere er nå mine sannhetsvitner for all fremtid. Dere kan si: 'Jeg hørte det av Julius Paltiel, som selv har følt dette på kroppen, så jeg vet at det er sant. Jeg kan derfor aldri godta at noen benekter at Holocaust har hendt'." På samme måte ber jeg leserne av denne boken huske historien, og ikke glemme at slik var det. Og: La det aldri skje igjen for noe folk."

Mange jøder både i og utenfor konsentrasjonsleirene lurte på hvilken gud som kunne tillate at noe så ondt kunne skje, og mange begynte å tvile på at Gud fantes eller brydde seg. Likevel holdt de fast på tradisjonene. Paltiel var blant dem som tvilte, men som mange andre fortsatte han å jobbe i synagogen, holdt tradisjonene og underviste yngre jøder. Og ikke minst, han holdt foredrag for skolebesøk i synagogen og andre forsamlinger. For å holde på vissheten om at Holocaust var - og ikke bare er påfunn fra jødenes side.

Les boken. Om den ikke finnes i butikken, selges den i/fra synagogen til DMT i Trondheim.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits