Nattens vokter

Som de fleste kanskje har fått med seg jobber samboeren min, Ottar, på sjøen og er borte fire uker av gangen. Når han er hjemme er det ikke noe fælt å ha mareritt eller vondt i magen eller andre lignende ting om natten - Ottar passer jo på. Så hvem passer da på meg når jeg er alene hjemme i fire uker?

Det kan jeg fortelle dere. Det er en som er ca like gammel som meg - som jeg har kjent siden jeg ble født (ok, kanskje noen timer etter??). Det er en som ikke har navn, fargen har falmet, men det tenker jeg ikke over siden det nok har skjedd gradvis. En som ikke har noe i mot å ligge trykt under dynen i armkroken min natt etter natt, eller som klager om jeg skulle rulle rundt.

Det er bamsen min. Verdens fineste bamse. Om den noen gang har hatt navn vet jeg ikke - kanskje noen andre kilder vet det? Om jeg skulle valgt en ting å ha med meg på en øde øy en gang tror jeg faktisk det er bamsen. Helt ærlig. Jeg er over tyve og jeg sover med bamsen min. Når Ottar er hjemme må den nøye seg med å sitte på kanten bak eller ved siden av puten min, men med en gang han drar på jobb kommer bamsen på plass igjen.




Er den ikke fin, så vet ikke jeg. Blitt litt blind på det ene øyet og potene mangler det mye stoffet, men ellers god som ny. For en tid tilbake vasket jeg den for første gang på hva jeg kan huske. Fytti katten så mye skittent vann det ble av den! Jeg måtte vaske den mange ganger før vannet ble reint, så folkens: vask bamsene deres! Plutselig blir en grå bamse så god som ny igjen.



Én kommentar

Anne-Berit Kolås

08.mar.2010 kl.10:34

Du får takke Gisle og Tante Eli neste gang du treffer dem. Og joda - den har vært vasket før, men det var ikke alltid like lett å lure den fra deg. Tenk du fikk akkurat den fordi de ikke var forberedt på at du skulle bli født så tidlig og på en søndag med stengte butikker - Kiosken på Haukeland hadde ikke særlig stort utvalg og Gisle mente du måtte ha noe rosa.

Skriv en ny kommentar

hits