Sille

I dag har jeg gått forbi en av mine terskler. En av mine største terskler angående trening har vært å komme videre inn i treningsstudioet, forbi tredemøllene og trappemaskinene, den andre har vært å trene med andre. Å trene med andre er virkelig noe jeg misliker, jeg er ikke en som blir oppildnet til å trene videre om noen pusher på, da blir jeg bare sur og gir meg.

Etter å ha mast på Ottar om at vi skulle gå på treningssenteret i mange timer, startet dagens trening som vanlig på tredemøllen, for så også som vanlig å gå videre til trappemaskinen. Da jeg ga meg på den, holdt Ottar på med noe styrketreningsgreier. Jeg ruslet bort og lurte på om jeg kunne være med. Og jaggu gikk det greit. Han vet at han skal holde munn, og under benkpressen sa jeg at fem var målet og alt over var positivt da han begynte å mase om åtte. Heldigvis har han tatt hintet.

I dag har jeg rett og slett overskridet to av tersklene mine når det gjelder trening. Ikke verst på en lørdag i starten av februar!