Hvordan har du det egentlig?

Hvordan har du det egentlig?

Når var siste gang du fikk det spørsmålet, og når var siste gang du svarte på det? Og svarte du egentlig ærlig? Jeg syns vi er mange som er litt for dårlige til å stille spørsmålet, og ikke minst til å høre svaret. Kanskje er det ikke alltid du vet hvordan du skal takle svaret, men hør etter. Plutselig får du mye mer forståelse for hvorfor ting er som de er, hvorfor noen er litt uttafor en stund, ikke er like utadvendt som vanlig, ellers kanskje er mye mer oppesen enn vanlig (der tror jeg at jeg lagde et ord forresten..).

Jeg har ei venninne jeg kan si alt til. Som hører på det jeg har å si. I kveld ringte jeg henne for å ha selskap på vei hjem fra et selskap. Mesteparten av samtalen gikk med til at jeg fikk ut noe jeg hadde på hjertet og virkelig hadde behov for å ha ut av systemet. Og hun lot meg snakke. Hun hørte på meg.

Hun jeg ringte og jeg, har noen fellestrekk, men vi har enda flere ulike trekk. Men likevel kan jeg uten forbehold fortelle alt til henne. En ting som gjør akkurat dette vennskapet litt spesielt er at vi kan prate i mange timer i strekk, men vi kan ikke bo sammen eller reise sammen. Etter noen dager går vi oppå hverandre og trenger luft. Etter noen dager med irritasjon tar vi en liten pause, og plutselig en dag ringer en og vi kan prate videre igjen. Like uforbeholdt som før. Tenk det..

Og tenk på det neste gang noe kanskje ventet, kanskje uventet, skjer. Hvordan har du det egentlig? Og ta deg tid til å høre svaret.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits