Våke

Dette har blitt en ufrivillig våkenatt for min del. De siste to timene har jeg hostet nærmest sammenhengende og holdt på å kaste opp fire ganger på en time pga det. Fant derfor ut at det var like greit å sette seg i stuen slik at Ottar i det minste får litt søvn.

Så her sitter jeg, med en stor genser som er Ottar sin og et teppe surret rundt beina.. Da er det egentlig likegreit å bare blogge litt.

Nå i helgen som var hadde Ottar bursdag, fylte 22 år. På fredag feiret vi med Lars Martin og Silje, Torbjørn og Karl Inge. Tidligere på dagen hadde Ottar kjøpt seg en drinkbok, så det som stod i den,  ble behørig testet ut. Når man feirer bursdag må man få gaver, årets gavehit var gaven fra Karl Inge, en stor eske med lego. Og som den naturlige aktivitet det er, ble det bygget lego i dyp konsentrasjon, alltid med et coctailglass eller shotglass i nærheten. På skapet står nå en lastebil, en gravemaskin og ei heisekran og enda er ikke boksen tom! Her ventes mer legoaction.

På lørdag, som var Ottars bursdag, sov vi lenge, ruslet på butikken etter gave fra mamma og pappa og dro til Lena på vors. Vi skulle nemlig på gjenforeningskonserten til Gåte! Både tiden hos Lena og konserten var utrolig bra.

Søndag var det nok en gang tid for å sove lenge. Ottar fikk frokost på sengen (han sover lenger enn meg....) og etter en kjapp dusj fant han plutselig ut at han skulle være med Silje og Lars Martin på sykkeltur; "vi skal bare rundt Jonsvatnet, altså..". Og slik fikk jeg en hel søndag helt alene foran Tven, ikke helt planlagt! Turen ble litt lenger, og tok noen timer mer enn Ottar og jeg hadde regnet med. Da han endelig kom hjem sa han "hei, bussen går om ikke lenge...". Vi skulle nemlig på Lerkedal og pokalutdeling. Gjennom Lars Martin fikk vi gratisbilletter. Jeg har aldri vært på fotballkamp i høyere liga enn 6. divisjon eller noe, og heller aldri vært inne på en fotballstadion. Sjansen til en fotballkamp grep jeg, men jeg må innrømme at jeg i mitt stille sinn håpet på Aalesundseier. Slik gikk det altså ikke og RBK vant 2-1 samme kveld som de fikk gull. Seriegullet ble behørig feiret med sprutende champagne, konfetti i svart og hvitt og gull, også fyrverkeri. Å sitte på Lerkendal er store greier, det var utrolig mye folk, men jeg må innrømme at jeg ikke ble veldig grepet av det som skjedde, og jeg tror nok ikke det blir mange turer tilbake. Om enn ikke for å en gang se Brann spille i Trondheim.

Jeg vil også kommentere en ting jeg la merke til på kamp i går. RBK har ikke tatt seriegull siden 2006, i år er det 2009, noe som vil si at det er tre år siden sist. Men supportere og en kommentator fikk det til å høres mye lenger ut: det er utrolig lenge siden sist, det er så godt å endelig vinne igjen det var på tide, osb. Lenge siden sist? Tre år? I min verden er tre år mye fordi jeg i løpet av tre år har slutta på VGS, begynt på universitet, flyttet langt vekk og blitt samboer, men i fotballens verden syns jeg ikke tre år er mye. Da Brann vant i 2007 var det tross alt 44 år siden sist "gulle kom hem".
      Bare tanker fra en som ikke bryr seg veldig med fotball, så det kan hende jeg bare skriver tull.. Hvem vet...

Én kommentar

Anne

04.nov.2009 kl.15:13

Eg e fullstendig einig! 3 år er ikkje lenge i fotballens verden, trønderane er bortskjemte. Dei hadde jo gullet ganske ofta før, og no måtte dei vente i tre lange år. Kven veit, kanskje dei må vente like lenge som Brann på neste?

Skriv en ny kommentar

hits