Action!

Her en dag leste jeg bloggen til Charlotte ( http://www.pyselotte.blogspot.com/ ). Det ene blogginnlegget hennes het Press play og handler om hvordan hun føler livet har tatt en pause de månedene sommeren har vart og at det nå er det på tide å komme i gang igjen. Jeg ble blitt inspirert til å skrive noe lignende, men ville ikke stjele tittelen på innlegget hennes, derfor heter mitt Action!

Mens jeg leste det Charlotte skrev, kjente jeg meg litt igjen. Bare det at livet mitt på noen måter har stått stille i nesten et halvt år. .  Fra slutten av mars og fremover fikk jeg ikke lov å bevege meg noe særlig, Sommeren gikk med til å jobbe og begynne å bevege på meg - nå har jeg pålagt meg selv litt trening, og litt mer liv.

Høsten startet med piknik med Torill og ei venninne av henne på Festningen fredag 22.august - med god utsikt til Pstereo, og passende nok spilte Ane Brun akkurat da vi satte oss. La meg presisere hvem jeg var på piknik med: Torill, Mathilde og 40 000 knott. Så da jeg kom hjem hadde jeg rødprikkete føtter. Natt til søndag telte jeg knottstikk og kom frem til at jeg hadde ca førti på høyre fot, og rundt tredve på venstre fot. Det klødde!!

dsc0057


Søndag var det tid for blåbærtur i Estenstadmarka, så mye blåbær ble det ikke - nok til en stor og god dessert. Lang tur ble det også, rundt en mil. Og dette var starten på opptreningen min i høst! Tirsdag var det nemlig sykkel som stod for tur, opp til Bekken gård også gikk vi opp til Estenstadhytta. Ned igjen vekslet vi på å gå og løpe om kapp. Torsdag like så. Jeg merker allerede forbedring, hvilket er veldig deilig! Det er dødsvondt å gå opp til hytta, men det gikk bedre på torsdag enn tirsdag og tiden ble nok ganske mye forbedret. Torsdag brukte vi 16 minutter og 19 sekunder og regner med at det går bedre i morgen (søndag) når det er tid for nok en tur oppover.

På torsdag hadde vi også en fantastisk naturopplevelse. Da vi kom opp på hytten tok vi en pause på en av benkene på utsiden. Plutselig kom der et ekorn hoppende mot oss, helt bort til oss faktisk. Ottar tok fram hånden og ekornet ville opp i hånden. Det ble kjempeinnpåslitent og hoppet rundt oss og mot oss. Til slutt gikk vi faktisk, fordi det ble litt for innpåslitent.
 
En annen ting med å bli frisk var å begynne igjen i Bispehaugen - men etter første øvelse og en tur på posten hvor jeg hentet en tung pakke fikk jeg superdupersenebetennelse i høyre armen. Resultatet er ingen spilling på noen uker til, menmen! Jeg er grådig flink å gå på øvelse - i alle fall frem til pause.

Innledningsvis i dette innlegget skrev jeg om hvordan Charlottes innlegg "inspirerte" meg til å endelig skrive noe - det er også en annen blogg jeg har tenkt på i dag. Kristin (kusine) http://birkus.blogspot.com/ skrev i bloggen sin at hun hadde prøvd seg på sykling, og om hvordan hun hadde følt seg voldtatt av et hardt og smalt sete. Jeg har hatt mye den samme erfaringen den siste uken, og har derfor i dag handlet meg sykkelshorts hos Hank Sport. Og det var faktisk en helt enorm forskjell. Så nå kan jeg sykle i vei uten å få vondt i rumpen bare med tanken på å sykle.

Avslutningsvis kan jeg nevne at jeg i høst tar tre fag - innføring i kristendommen, fordypning i norrønt språk og språklig variasjon og endring - globalisering og urbanisering.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits