Stillesittende

Nå har det vært stille her i noen dager, i dag er dagen for å ta alt igjen. Det har vært stille fordi mamma og pappa var her i helgen og hjalp til å flytte resten av tingene fra de gamle leilighetene til den nye og vaske ut hos meg. Mye er på plass, men det ser fremdeles litt bombet her inne. Ting ligger på gulvet, evinnelig mye skittentøy ligger klart til vask og masse henger til tørk. Både i stuen og på soverommet står det fremdeles kasser og poser med ting i, bare tanken på alt gjør meg sliten - alt skal jo på plass en eller annen plass. Hvor alt skal og om det er plass til alt er en helt annen sak. Men noe godt kommer det ut av at alt er komme innomhus, det ser ut som at noen bor her, bilder på veggene, fulle hyller på kontoret og nattbord på soverommet. Det begynner å bli ordentlig greit!

Sykdomsmessig er mye som før, jeg er sykemeldt ut mai - eksamensmessig skal jeg ta en prat med en studieveileder (når hun endelig vil prate med meg) og høre hva og hvordan alt skal gjøres.
Jeg har ikke lov å gjøre en ting, ikke gå en tur som kan gjøre meg sliten, ikke kan jeg lese ordentlig heller så dagene går med til å sitte opp og ned på pcen,mens jeg ser på TV og prøver å lese litt innimellom.

Problemet med å sitte stille hele dagen og ikke se mennesker - siden ingen har interesse av å besøke meg, er at det begynner å gå på psyken løs. Jeg er lei av å være stillesittende, jeg vil kunne sykle på butikken med Ottar (nå kan jeg rusle rolig og tar med meg busskortet i tillfelle jeg ikke orker gå hjem), jeg vil kunne gå tur langs elven (bekken) nedenfor huset, gå i Pirbadet å svømme - Jeg har lyst å dra på Dragvoll og ta en styrketreningsøkt med Ottar.....!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits