Skrekkhistorier

Som jeg skrev i går har jeg fått kyssesyken. Det vil si at jeg tilbringer dagene på sofaen eller i sengen; i dag har jeg flyttet inn i dynen.

Standard reaksjon hos folk når de får vite at jeg er syk, er "å stakkars deg!". Også kommer neste: "Du. jeg vet om en som hadde kyssesyken, og han var syk i flere år!". Alle kommer med slike skrekkhistorier. Ta det med ro folkens, jeg kjenner skrekkhistoriene jeg også! Men satser på at det går bedre med meg. Og i gårkveld var det til og med en som klarte å komme med noe annet enn en skrekkhistorie. Hun hadde vært ordentlig syk i to uker, og fullstendig friskmeldt etter en måned. Det er jo lov å håpe på at det går sånn med meg også!

For øvrig er visst kyssesyken en effektiv slankekur. Man klarer jo ikke å spise ordentlig fordi halsen er hoven og vond. Jeg må medgi at det kommer noen tårer - om natten når jeg våkner og ikke får sove igjen fordi det gjør vondt, om morgenen når magen skriker etter mat, men jeg ikke klarer å svelge fordi det er for vondt.

Ja, jeg syns synd i meg selv. Men samtidig er jeg veldig heldig, jeg har en her hjemme som tar vare på meg når han ikke er på skolen, som lager mat til meg og som holder rundt meg om natten til jeg faller til ro etter å ha ruslet etter smertestillende og dotur. Jeg har allerede flere avtaler om sykebesøk neste uke og om halvannen uke kommer mamma og pappa og hjelper meg å flytte. I kjøleskapet er det mat, og jeg har folk som har sagt seg villig til å hjelpe om det er noe jeg trenger.
Så egentlig er det nok ikke så aller verst. Jeg bare liker ikke å ha vondt, :) Også er jeg egenltig et ordentlig matvrak.....

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits