Skrekkhistorier

Som jeg skrev i gr har jeg ftt kyssesyken. Det vil si at jeg tilbringer dagene p sofaen eller i sengen; i dag har jeg flyttet inn i dynen.

Standard reaksjon hos folk nr de fr vite at jeg er syk, er " stakkars deg!". Ogs kommer neste: "Du. jeg vet om en som hadde kyssesyken, og han var syk i flere r!". Alle kommer med slike skrekkhistorier. Ta det med ro folkens, jeg kjenner skrekkhistoriene jeg ogs! Men satser p at det gr bedre med meg. Og i grkveld var det til og med en som klarte komme med noe annet enn en skrekkhistorie. Hun hadde vrt ordentlig syk i to uker, og fullstendig friskmeldt etter en mned. Det er jo lov hpe p at det gr snn med meg ogs!

For vrig er visst kyssesyken en effektiv slankekur. Man klarer jo ikke spise ordentlig fordi halsen er hoven og vond. Jeg m medgi at det kommer noen trer - om natten nr jeg vkner og ikke fr sove igjen fordi det gjr vondt, om morgenen nr magen skriker etter mat, men jeg ikke klarer svelge fordi det er for vondt.

Ja, jeg syns synd i meg selv. Men samtidig er jeg veldig heldig, jeg har en her hjemme som tar vare p meg nr han ikke er p skolen, som lager mat til meg og som holder rundt meg om natten til jeg faller til ro etter ha ruslet etter smertestillende og dotur. Jeg har allerede flere avtaler om sykebesk neste uke og om halvannen uke kommer mamma og pappa og hjelper meg flytte. I kjleskapet er det mat, og jeg har folk som har sagt seg villig til hjelpe om det er noe jeg trenger.
S egentlig er det nok ikke s aller verst. Jeg bare liker ikke ha vondt, :) Ogs er jeg egenltig et ordentlig matvrak.....

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits