Mononukleose

Før påske fikk jeg en enorm hodepine, som varte hele påskeferien og delvis inn i forrige uke. Jeg var kjempeslapp og i forrige uke begynte jeg å få litt feber. På torsdag/fredag begynte jeg å få vondt i halsen og ble tett og klødde i ørene. På lørdag morgen var det vanskelig å spise og ørene begynte å gjøre vondt. På søndag var alt bare veldig vondt og jeg var superslapp. I går morges stod jeg opp ikke så lenge etter at Ottar var gått og ringte til legen: "hei, jeg trenger en snarlig time - for jeg klarer ikke å spise fordi jeg har så vondt i halsen.". Etter å ha hengt på legesenteret i to timer, to blodprøver og en prøve av halsen fant de ut at jeg har mononukleose - kyssesyken.

Kyssesyken har ingen medisinsk behandlingsmåte, hvilket vil si at det ikke er noen medisiner som skal til for å fikse det. Kroppen fikser det visst selv, ved at man er i ro konstant. Jeg har lov å rusle på butikken og til skolen, men ikke noe mer enn det. Jeg har derfor lagt meg til på sofaen med pute i ryggen, teppe over meg, tv og pc i nærheten. Prøver å spise og drikke - hvilket er et smerte..... .

Å få slappe av og gjøre ingenting en stund frister alltid, helt til man faktisk sitter der og ikke har lov å gjøre noe. Da er det plutselig kjedelig. Og det som er enda mer kjedelig er at jeg blir sliten av å ta bussen til legen og opp igjen. Og når det er mine eneste fremtidsplaner er det faktisk ganke kjedelig. Må nemlig ta blodprøver jevnlig for å sjekke at alt går rett vei.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits