Matkunst

Nok en gang har jeg bevist for meg selv at matgenene ikke hoppet over meg likevel!
Helt fra jeg var liten har jeg vært bombesikker på at genene for å lage mat bommet på meg. Det har på en måte alltid vært min bror, bakaren, som kunne lage mat.
MEN! I helgen viste det seg faktisk at jeg også kunne lage mat. Jeg stod nemlig på kjøkkenet for Oppdrag Nord og Oppdrag Sør (som forøvrig er de nye navnene på PFkurs 1, 2 (og 3)). Som ventet gikk alle brødmåltidene uten problem. Det var middagen jeg var litt skeptisk til! Lørdag skulle jeg nemlig være ansvarlig for "festmiddagen" til Oppdrag Nord (også kalt "utekurset"). På menyen stod laks, wok og ris. Woking har jeg roen på når det er snakk om middag til en eller to, det samme med steiking av laks. Ris derimot er ikke min sterke side. Også til mer enn 10 stykker! Men tro det eller ei, jeg klarte det. Middag ble det (litt forsinket pga litt riskokingskluss). Riskokingsklusset var det forresten ikke jeg som stod for! Det var Torbjørn... Torbjørn går fjerde året på kjemi på Gløshaugen, og driver med masse utregning hele dagen lang. Men når det kom til å gange menge ris og vann med ti stoppet han opp. 15 liter vann er kanskje litt drøyt, når den største pannen tar 15 liter. Og når mengden ris skal være mer enn hva som er i posen med ris, ja da begynner til og med jeg å lure. Men han fant ut av det til slutt (med regnehjelp av norsklæreren!)

Selv om man klarer å lage maten trenger det ikke bety at maten er god, tenker du kanskje nå. Men hør nå her: En av deltakerne kom til å skade å bryte ut: Jeg har aldri likt fisk før jeg! Dette her var supergodt!

SLÅ DEN!

Én kommentar

Marthe

10.feb.2009 kl.23:41

Du - for en fantastisk søknad: )Og det virket som en veldig bra festmiddag. FIsk er ikke så enkelt. I alle fall ikke om vinteren. Jeg innbiller meg at fisk smaker bedre om sommeren, gjerne på hytta, med måker og hav og sånt. Men det kan godt hende det bare er noe jeg innbiller meg.

Skriv en ny kommentar

hits