Mamma og strikking

Jeg har egentlig en ganske kul mamma. Ja, mer enn en uke i samme hus uten annet å gjøre enn å henge rundt hverandre gjør at begge to etterhvert blir noe rapp og lett går på veggene, men sånn ellers, når vi slipper det...

I fjor høst sendte jeg melding til henne og spurte om det gikk an å strikke bukser til voksne (sånn om det fantes mønster lissom). Svaret jeg fikk var noe sånn som ja, og hvilke garntyper det fantes mønster for .. ikke at jeg skjønte hva meldingen egentlig sa. Men så snakket jeg med henne senere og da spurte hun meg hvilken farge jeg skulle ha! ehh.. svart? også fikk jeg jaggu meg en svart, strikket bukse!

I vår, tror jeg det var, sa jeg: Mamma, jeg har lyst på en sånn jakke der mønsteret går rundt og ikke stopper når armene hektes på. "å, raglangenser mener du?".. ehh.. raglan?? ja, vet ikke hva det er, men sikkert! "Det er skikkelig fælt og tungt å gjøre, fordi alt henger på en pinne samtidig", ja vel, du trenger ikke gjøre det. "joda.." så fikk jeg en genser med raglanfellling (men det var visst ikke så tungt likevel som ryktene ville ha det til!).

Som noen, hvertfall i Trondheim, har sett har jeg to sett tjukke strømper, ett par med selbumønster og ett par med flettemønster (eller noe sånt). Jeg husker ikke helt hvordan det kom til, men tror det var noe med at jeg ikke klarte bestemme meg for hvilket par jeg ville ha.. så da fikk jeg likegodt begge to!

De som har vært hjemme hos meg har, flesteparten, hilst på Solan og Ludvig. I fjor sommer solgte garnbutikken (der de er så glade i meg) poser med mønster og garn og stasj for Solan og Ludvig, en pose for hver. Også syns jo jeg selvfølgelig at disse var fine og viste dem til mamma. Avtalen var at jeg skulle få Ludvig og Gisle skulle få Solan (det er på en måte der man kan se hvor empatien går.. Jeg har alltid syns synd på Ludvig og Gisle har alltid ledd av Solan), men sånn uten at jeg visstet det så lagde hun begge to til meg! I tillegg til Gisle sin Solan og Johanne sine (?).

Det er en del folk her i Trondheim som er litt misunnelig på meg, for jeg kan ringe hjem og si; mamma.. jeg trenger noen hansker jeg kan bruke når jeg sykler. Også er det hansker i posten ett par dager senere. Jeg kan si: mamma.. går det an å strikke busker til større mennesker enn barn? Også får jeg bukse (ikke så kjapt som hanskene men!). Jeg kan si: mamma.. jeg har lyst på en sånn genser. Og etter okking og stønning fra mamma så får jeg jammen en genser! Og jeg har en mamma som sender mail og sier: har du lyst på en sånn jakke? Eh, ja, hvorfor ikke? Også strikke hun jaggu meg en jakke, som hun tover! Den er TUNG!

Så nå har jeg altså en ny jakke hengende hjemme, som er strikket, og ingen andre har en lik en. (jeg må bare vente med å bruke den til snøen kommer, for regnet og sur vind er kanskje ikke det beste å bruke den i...) Jeg gleder meg til vinteren, da skal jeg ha på meg de tjukke strømpene mine, strikkebuksen, raglangenseren, selbuvottene og hjemmestrikket hue (som jeg har strikket selv faktisk!).

5 kommentarer

14.okt.2008 kl.23:49

Hei!Genseren er rundstrikket, ikke raglan. Men takk for skryt likevel.

Guro

16.okt.2008 kl.14:41

Det er uansett trivelig med mødre som lager ting til sine studerende barn!

Henning

16.okt.2008 kl.18:49

Og som leser bloggen til ungen sin. Mora mi gjør ikke det. Ikke at jeg har en blogg heller... :)

Sille

17.okt.2008 kl.09:56

Hun gjør det for å ha oversikt!

Jacob

20.okt.2008 kl.13:24

Du har en kongemor altså! :)

Skriv en ny kommentar

hits