Verdens snilleste gutter (i alle fall vestlandets)

Jeg har vært på leir. På Fitjar. Nei, Fitjar er ikke verdens navle, men likevel var det va 1500 speidere samlet der forrige uke (ca 2. - 8. august.). Blant disse 1500 var det noen hyggelige gutter. Det er en viss fare for at gutta nå blir litt hovmodige, men jeg får leve med det likevel.
De fleste bodde med sine respektive grupper under leiren, men siden jeg var i stab (tullestab) og ikke hørte til noen gruppe bodde jeg i en stor lavvo på stabsområdet. Første gang jeg merket en viss snillhet fra disse guttene (jeg avslører ikke enda hvor de er fra) var da jeg kom hjem fra badetur med noen av disse guttene og oppdaget at et regnskyll hadde dannet en innsjø ved lavvoen, og inn i lavvoen. Etter en kjapp telefon kom to stykker og hjalp til med flytting.
    I løpet av en uke fikk jeg flere spørsmål om jeg hadde behov for å bli bært, noe jeg takket pent nei til, og heller ikke tror hadde blitt gjennomført om jeg hadde takket ja. Men spørsmålet er likevel hyggelig å få.
Under haikenatten skulle jeg på overnatting til to ledervenninner i en annen del av leire, de greie guttene sitt område var rett ved siden av, og på vei bort til jentene mine fikk jeg beskjed om at jeg glatt kunne sove hos guttene, det var jo ingen i teltet uansett, alle var opptatt med haik. Jeg takket nei og la meg hos jentene. Da jeg om morgenen kom ut av teltet og hilste god morgen fikk jeg klar melding om at det var på tide med frokost, og guttene hadde masse mat som jeg kunne få (denne gang takket jeg også nei, jentene hadde invitert meg på frokost også).
    Senere på dagen ble jeg syk og måtte tilbringe tiden i kort avstand til toalettet, da ble jeg plassert på en seng mens jeg faktisk hjalp til med noen resultater (om jeg var til hjelp er en annen sak!). Da de jeg lånte seng av skulle ut på løpetur fikk jeg beskjed om at jeg skulle legge meg til å sove. Med en sovepose under meg og en over meg sov jeg særdeles godt, til jeg våknet av at jeg var fuktig på kinnet av mitt eget sikkel! Men litt sikkel i soveposer er ikke noe problem for greie karer.... HELDIGVIS! Senere på kvelden stilte jeg et ledende spørsmål: Vil du låne liggeunderlaget mitt i natt? til han som eide den tidligere omtalte sengen, og uten nøling fikk jeg svaret Ja. Jeg har aldri vært så glad for å få låne en seng før!
    Denne snille gjengen er fra Engøyholmen sjøspeidere i Stavanger, og denne gruppen har, som de fleste andre grupper, en gjeng rabbagaster, og jeg må si; til og med disse gale ungene var hyggelige mot meg. Jeg ble rett og slett meget imponert/sjokkert. Jeg kjenner mange kjekke og greie speidere, men aldri har jeg møtt en så gjennomført grei gruppe. Tusen takk folkens!
(Det gjelder faktisk til og med Lars Martin og Ottar som fungerte som heiagjeng ene gangen jeg løp på toa'en!)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits