Respekt for enkeltmennesket.

Jeg har mange forskjellige venner, jeg har konservativt kristne, ateister, vegetarianere, politisk aktive ungdommer på alle kanter av skalaen og venner som ikke bryr seg i det hele. Alle har ulike interesser, noen er speidere, noen spiller i korps, noen svømmer, spiller fotball, klatrer, kverulerer. Og ikke minst, i min vennekrets er det alle mulige legninger, altså seksuelle legninger. Flere av mine beste venner er homofile, og på lik linje med alle mine venner har de vennene som er homofile respekt og aksept fra meg.
      I sommer har jeg et par ganger tilbrakt tid med ei jenta på grunn av felles kjente. Dette er ei jente som er kristen og som kjent er jo kristne så glad i alle sammen og supersnille. Jeg og en kamerat fant ut at vi ville ha en t-skjorte der det står "Smile if you're gay", og da jeg fortalte dette til den gjengen jeg var med (blant anna denne jenta) reagerte hun med avsky. Da ble jeg litt fascinert (og kanskje litt inspirert??) så jeg kom med enda en kommentar om homofile, og samme reaksjon kom. Hva skjedde med akepten for andre mennesker? Forsvant den plutselig fordi noen av mine venner tydeligvis har et annet syn på mye, enn henne. Men hva skjedde med respekten for andre menneskers meninger?

Jeg har respekt for at ikke alle har samme mening som meg, og jeg kan gjerne uttrykke meg verbalt slik at vi vet at vi ikke er enige. Men jeg viser ikke avsky, jeg sier heller OK, sånn er livet, alle er ikke like. Folkens! Respekter at det er veldig mange ulike mennesker i denne verden. Noen mener at homofili er synd, men man må likefullt akseptere at verden er sånn at noen er homofile og noen er heterofile.

Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg! For himmelriket tilhører slike som dem.»       Matt. 19,14

2 kommentarer

Regine

11.aug.2008 kl.18:24

"som kjent" Har du litt fordommer Silje? ;)

Silje

12.aug.2008 kl.21:01

Ironi Regine, og sarkasme.

Skriv en ny kommentar

hits