Sille

Siden jeg var rundt 12 kanskje, har jeg ikke brukt støvler. Om jeg har tråkket ned i noen, har det vært for skikkelig blautashagearbeid. Noen vil kanskje synes det er rart, med tanke på hvor jeg er fra, det regner jo "alltid" i Bergen og omegn. Som erstatning for støvler, har jeg brukt fjellstøvler (jeg elsket de gamle fjellstøvlene mine) og ellers halvtette sko. Men her hinn dagen innså jeg at jeg ikke hadde noen vanntette sko. Og det er jo veldig upraktisk når man bor i Trondheim, hvor det raskt veksler mellom sol og regn, hele tiden. Jeg innså mitt nederlag og gikk inn på en skobutikk. I dameavdelingen var støvlene dyre og ikke særlig pene. De som ikke var altfor dyre, var ikke særlig å se til de heller, så jeg spurte damen i kassen hvor høyt størrelsene på barnestørrelsene gikk. Noen gikk til 38, større enn hva jeg trenger altså, og ikke var støvlene så dyr at jeg måtte vrenge lommeboken heller. Så jeg endte med noen støvler, de fine med fint mønster hadde ikke store nok størrelser, men de ensfargede passet. Jeg ville ikke ha grønne/grå/svarte støvler, så jeg gikk for de knallrøde. 

For å få oppmerksomhet er tydeligvis røde støvler triks, for det var ikke bare en som så litt ekstra på støvlene mine da jeg brukte dem i går. For i går regnet det akkurat sånn at jeg kunne bruke dem. Jeg er enda ikke støvelfrelst, men det var fint å være tørr på beina en hel dag. Her får dere se de røde vindundrene:

Og de går høyt opp på leggen, så hvordan barna klarer å gå med de, uten at de dekker knærne, skjønner jeg ikke.

Hva gjør vel en (kommende) sjømannsfru en lørdag kveld i eksamenstiden?

Vel, etter å ha ryddet, støvsuget og bakt i hele dag, satte jeg meg ned med lappeteppeprosjektet. Den siste uken har jeg satt sammen to remser med seks ruter hver, og i dag har jeg heklet sammen disse remsene. Så da er liksom prosjekt lappeteppe (bitte)litt nærmere målet. Nå har jeg 2x6 lapper som henger sammen, da er det bare en hel del igjen. Jeg har i alle fall 40 lapper til, og når de er sammen, mangler jeg vel rundt 100 lapper for å få en fornuftig størrelse på teppet. Langtidsprosjekt? Oh, yes it is. 

 Sånn her ser det ut, med alle lappene som til nå er heklet sammen. 

Også et bilde på litt nærmere hold. Objektivet på kameraet er ca ødelagt (noe har hengt seg opp, så fokus er litt umulig å få til...), så å ta fornuftige/gode bilder er litt vanskelig for tiden! Har forøvrig innsett at jeg har en lite økonomisk måte å hekle lappene sammen på, det går innmari mye garn. Menmen, forhåpentligvis varer det lenge når det først er ferdig, også blir det godt og varmt (og tett!). 

De siste dagene har det vært finvær her i Trondheim, og det har jeg utnyttet ganske godt. Et par sykkelturer, noen turer og et par intervalløkter i marka er resultatet av finværet. Og det er fint å være ute uten å fryse på fingre og føtter!

Sykkel, Jonsvatnet, finvær. Flott!

En ting som plager meg litt når jeg er ut, både på sykkel og ellers, er alle de som sykler uten hjelm. Med Blekkulf sang vi "Bruk hodet, vi har bare en klode", men vi har jaggu bare ett hode også. Og det hjelper ikke at jeg sykler fint og tar mine forholdsregler, for om noen jeg møter ikke gjør det, kan det gå riktig så ille. Og når det først går ille, kan hjelmen være det som gjør at resultatet ikke blir helt fatalt. 

Dagens oppfordring får være å utnytte finværet når det er der - for det vil bli dårlig igjen! Og om å bruke hjelm. 

Bruker du hjelm?

For en stund siden kom jeg på den gode (?) ideen om å lage lappeteppe. Å strikke lappene går i rykk og napp, men i forhold til dusteskulderen min, er lappene akkurat passe prosjekter. Det er liksom ikke krise at jeg ikke strikke hver kveld, for det blir alltids lapper til slutt. Nå har jeg 52 lapper, og trenger en haug med flere, men hadde lyst å gjøre noe videre enn å bare fikse lapper hele veien. Så i dag har jeg festet alle trådene på lappene og planlagt hvordan jeg kan sette sammen lappene jeg har til nå. Siden spisebordet vårt ikke er så stort, fylles hele bordet av lappene og da ser det jo plutselig mye mer ut, enn de gangene jeg har lagt dem på gulvet. 

Ikke bare har jeg festet tråder, jeg har begynt å hekle sammen lappene! De to bildene under viser spisebordet fylt med lapper, og det som trengs når jeg hekler sammen lappene.

Til nå er fem lapper heklet sammen, men nå må resten av kvelden gå med til det andre store prosjektet. Det har en noe kortere deadline (om enn ikke før til høsten, men læll).

I dag var jeg på en forelesning om frafall i videregående skole, og hva som kunne være årsaker til det. Det er mange årsaker til frafall, blant annet kan mangelfull rådgiving på ungdomsskolen være en av årsakene. Foreleseren fortalte at noen elever han hadde intervjuet hadde sagt at de ikke visste at det fantes en rådgiver ved skolen før de skulle søke seg på videregående og da fikk de tilmålte ti minutter som ikke hadde så mye å si. Er det da rart at en hel del velger feil? 

Det foreleser sa om rådgiving i ungdomsskolen, fikk meg til å tenke på forholdene hjemme. Jeg visste nemlig godt hvem rådgiver var, men kan ikke huske at jeg snakket noe spesielt om videregående. Kanskje bortsett fra at jeg ikke trengte å kunne tegne for å gå på tegning, form og farge, for det lære jeg der (takk og lov for at jeg ikke hørte på det, endte i klasse med ei, siste året, som hadde fått samme melding og fulgt det. Hun fant ut at hun ikke lærte å tegne). 

Når elever får beskjed om å søke noe fordi de har gode karakterer, i stedet for å søke på det de vil og interesserer seg for, er det vel ikke så rart at noen ender feil.

Fikk du noen rådgiving før du bestemte deg for videregående? Droppet du ut, eller kjenner du noen som droppet ut?

Sminke er ikke min sterkeste side - ikke akkurat nytt for noen, regner jeg med - men neglelakk er jeg usedvanlig glad i. Det blir som oftest en eller to nye neglelakker per tur og om jeg kjeder meg mens jeg venter på noen i byen skal du ikke se bort i fra at jeg ender opp med en neglelakk. KaDeWe i Berlin har ikke bare en matetasje, det er også egne etasjer for klær og annet stasj. I første (eller nullte) etasje er det blant annet sminke, parfyme og da også neglelakk. Så da endte jeg med en neglelakk der også. Jeg endte også med en neglelakk i tax free'en på Gardermoen, men den har jeg ikke prøvd enda, men det har jeg altså med den fra KaDeWe! Jeg er ingen sminkeblogger og tar det ikke så tungt med å informere dere om merke og sånn, ikke gadd jeg hente kameraet heller, men tok bilde kameraet på dataen, så her kan dere se:

(Så kan ingen si at jeg aldri legger ut bilder i alle fall :P )

For et par måneder siden ringte jeg til sjømannen og sa at jeg ville reise et sted og at det eneste passende tidspunktet før vi er gift og flyttet og i det hele tatt, var påsken. Så da ble det reise i påsken. Noe jeg så fram til hele praksisperioden - det er jaggu fint å ha en gulrot å jobbe mot. 

På mandag var det avreise mot Berlin. Vi dro avgårde før bussene var begynt å gå og kom fram til Berlin ganske tidlig. Dermed rakk vi innom alle turistfellene allerede mandag (Checkpoint Charlie, vi tuslet rundt Riksdagen, Brandenburger Tor), slik at vi kunne gjøre litt andre ting de neste dagene. Jeg registrerte meg på Call a Bike (bysykler) og tirsdag gikk blant annet med til sykling i Tiergarten - utrolig fin måte å komme seg rundt på! 

Blant andre aktiviteter kan jeg nevne naturhistorisk museum (med dinosaurutstilling!), DDR-museum og en tur til en sykkelbutikk så langt øst at det nesten var utenfor kartene våre, men med rutekart er alt mulig å finne fram til! På grunn av litt surt og kjølig vær ble det også rom for litt ekstra shopping. To turer til KaDeWe - matetasjen tok hardt på lommeboken - og en runde på Alexander Platz, før en kort runde på Arkaden på Potsdamer Platz. Resultatet? Mye tørket frukt, noe pasta, noe krydder og en bringebærcoulie jeg gleder meg veldig til å smake på, av ikke-spiselige ting kom det med en ny veske og et par sko for min del, og noe sykkeltøy for sjømannen. 

Litt action opplevde vi også, da brannalarmen på hotellet startet å ule midt på natten. Vi kledde på oss og møtte en del andre forvirrete gjester i resepsjonen og utenfor hotellet. Da hotellet var ubemannet på natten tok det ganske lang tid før bestyreren kom og i mellomtiden hadde politiet kommet. Til slutt kom også tre brannbiler, men det var lite behov for dem, da det var noen som hadde dusjet, varmt og lenge, slik at røykvarsleren hadde slått ut. Takk for den liksom. Det var noe hardt å stå opp påfølgende dag. 

Berlin er bra, og virkelig en by jeg trivdes med å besøke. Vi har fått sett litt av turistBerlin og litt av det som ikke er fullt så turistete. Blant annet en kjempefin kafe med hyggelige folk og god mat (både frokost og lunsj!). Men jeg er og blir litt hjemmekjær, så selvom ferie er fint og stas, var det også godt å komme inn døren og sette seg i sin egen sofa og legge beina på bordet. 

God påske!

Det finnes noen mennesker man kan prate med i timesvis, uten at det er noe problem, også finnes det de menneskene man har problemer med å finne ord sammen med. Noen mennesker er det helt greit å være stille med, men med disse menneskene man ikke finner ord med kan det være ganske så kjipt når det er helt stille. 

I går møtte jeg, og var med, to av disse menneskene det går an å snakke med uten at det er noe problem.  Hun første er ei som har fulgt bloggen min i mange år (og jeg hennes også, for den saks skyld), vi følger hverandre på twitter og på den måten vet vi en del om hverandre, samtidig som vi ikke kjenner hverandre noe særlig læll. Og første gang jeg traff henne var jeg litt redd for at det bildet og den tanken vi hadde om hverandre skulle bli ødelagt om skulle treffes. Heldigvis gikk det bra, og i går måtte jeg til og med gi meg selv strengt beskjed om at jeg måtte rekke bussen for alt den andre jeg skulle. 

Den andre jeg var med i går av disse "snakkerne" er ei jeg vet at det går an å snakke med. Selvom vi ikke har sett hverandre på nesten to år gikk det unna fra jeg satte meg i bilen til hun satte meg av et par timer senere. Sladder, framtidsplaner og generell oppdatering. Veldig, veldig hyggelig. Det er fint å kunne sette av noen timer til prat, og vite at det ikke blir pinlige stillheter, om det blir stille så er det liksom helt ok. 

Takk for praten, jenter!

I helgen startet TIppeligaen igjen - så vidt jeg har fått med meg. Jeg har aldri brydd meg noe videre om fotball og fotballresultater og ikke har jeg egentlig skjønt alle disse følelsene jeg ser hos fotballsupportervenner hver helg i forbindelse med kamp. 

I helgen var det også en annen begivenhet som gikk av stabelen, det var nemlig NM for janitsjarkorps i Trondheim. Jeg var innom i Olavskvartalet for å kjenne på stemningen (fordelen med å bo i Trondheim er at jeg slipper å reise langt avgårde, jeg tar bare bussen jeg) og treffe gamle kjente og ukjente. Det var fint å snakke litt korps med andre korpsmennesker og til slutt fikk jeg også til og med hørt et korps. 

Et fast innslag i NM-helgen er også lunsj eller kaffe med en hjemmefra som jobber i musikkorpsforbundet og det var det også denne helgen. Vi snakket om hvordan man kan engasjere seg i korps og korpsmusikk, til tross for at man (jeg) ikke spiller selv lenger. Jeg fortalte blant annet om reaksjonen da gamlekorpset mitt vant elitedivisjonen i fjor (tårene rant og jeg hadde gåsehud over hele meg). Så kom han er jeg tuslet rundt med, med et passende spørsmål eller utsagn: Skjønner du nå hvordan fotballsupportere kan ha det? 

Ja, jeg kan jammen meg skjønne det. Interessene er totalt ulike (fotball og korps), men interessen for det er den samme. Som en fotballsupporter har et favorittlag har jeg et favorittkorps, også har jeg korps jeg blir veldig glad for at ikke gjør det så veldig bra, akkurat som VIF-supportere som ikke bryr seg om hvem som vinner, så lenge Brann taper (det har jeg forstått av diverse tvitring det siste året).

Og som for å bevise det for meg selv nok en gang, kjente jeg entusiasmen og interessen lørdag kveld da resultatene kom. Jeg jublet for de som gjorde det bra og godtet meg over de som gjorde det mindre bra. Jeg gledet meg på deltakerne sine vegner - og jeg sendte gratulasjonsmeldinger til de jeg virkelig gledet meg over. Gamlekorpset mitt (som er favorittene mine selvsagt) endte på tredjeplass i elitedivisjonen i år og å se et så bra resultat i år igjen.

Så ja, jeg kan skjønne hvordan noen kan gå så inn i fotballens verden, selv om de ikke selv spiller, men bare ser kamper fra sidelinjen. Nei, jeg skjønner ikke hva som er så veldig spennende med fotball, men jeg er like ille selv når det kommer til korps, og det er det nok i alle fall mange som ikke skjønner seg på. 

Det bare bra med interesser og engasjement, jeg bare fatter ikke hvordan fotballsupporterne overlever spenning, entusiasme, skuffelse og glede hver gang det er kamp, hele sesongen igjennom. For meg holder det med en til to ganger i året. 

Ei venninne lurte her hinn dagen på hva hun skulle finne på, på ettermiddagen, siden mannen var bortreist en uke. Jeg kom med forslag. Når jeg er alene hjemme ser jeg TV, ser film, leser, hekler, spiller ordspill, vasker opp, tar klesvasken, lager mat, baker, osv. I det siste har det gått mange timer til skolearbeid. Den siste uken har vært preget av praksis, arbeidskrav og i det hele tatt skole. Det var veldig godt da det ble fredag og jeg hadde kommet gjennom hele bunken av ukens gjøremål og kunne slappe av. 

Resultatet av en lang og arbeidssom uke var at jeg var i seng før 22 på fredag, og sov i god tid før midnatt. Men selv om jeg var tidlig i seng, slukket jeg ikke lyset med en gang. Tidligere i uken kom nemlig Englemakersken (Läckberg) i posten og siden Läckberg er min favorittkrimforfatter gledet jeg meg så mye til å starte at jeg brukte fredag ettermiddag til å lese ferdig Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (Jonas Jonasson). Slik kunne jeg bruke helgen på å lese Englemakersken. Og i morges/formiddag, ble jeg ferdig! Fordelen med å legge meg tidlig er at jeg våkner tidlig og kan ligge i noen timer og lese, uten å få dårlig samvittighet for å ikke stå opp i fornuftig tid. 

Englemakersken er skrevet i veldig typisk Läckberg-stil, og det er like frustrerende hver gang et "kapittel" ender i en åpen tråd. Men heldigvis samler hun trådene i de siste kapitlene og runder av historien på en god måte. Likevel er ikke Englemakersken min Läckberg-favoritt, men hun har nok en gang levert en bok jeg ikke følte jeg kastet bort tiden på (det følte jeg nemlig litt med Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant). 

Nå er bare det store spørsmålet hva jeg skal begynne å lese på nå. Jeg har noen bøker på nattbordet, men vi får se hva jeg ender med. Jeg tar gjerne i mot forslag, men noen krav har jeg: Siden jeg ikke har tid til å lese så mye i sittende stilling, må det være en bok som ikke krever for mye hjerneaktivitet - det må være fullt mulig å lese den på sengen altså. Det skal helst være en bok som er delt inn i fornuftige kapitler, som gjør det mulig å bare lese litt hver kveld, slik at jeg ikke "MÅ" lese 40 sider hver kveld - for det er ikke alltid jeg har tid og ork til det. Det kan gjerne være "true story", krim, skjønnlitteratur, husmorporno, i det helet tatt altså! Noen forslag?